Þriðjudagur, 08. 01. 08.
Í Kastljósi kvöldsins kvartaði Árni Þór Sigurðsson, þingmaður vinstri/grænna, undan því, að ekki væri farið í mannjöfnuð í rökstuðningi ráðherra um stöðuveitingar. Ráðherra er aðeins skylt að færa rök fyrir því, hvers vegna hann valdi þann, sem hann skipaði. Ráðherra á ekki bera hann saman við aðra umsækjendur eða segja álit sitt á þeim.
Húsafriðunarnefnd hefur nú beint því til menntamálaráðherra að friða húsin neðst á Laugaveginum. Þar með hefur nefndin gripið fram fyrir hendur borgarstjórnar Reykjavíkur. Sú stefna, að húsin skyldu hverfa, var mótuð af R-listanum fyrir kosningar 2002, eftir að kaupmenn við Laugaveg höfðu undir forystu Bolla Kristinssonar, sem kenndur er við verslunina 17, samið um nýtt skipulag Laugavegsins við Ingibjörgu Sólrúnu Gísladóttur, þáverandi borgarstjóra, enda myndu viðskipti við Laugaveginn ella verða fyrir óbætanlegu tjóni.
Í pistli mínum laugardaginn 5. desember ræddi ég þróunina í varnarsamstarfi Norðurlandanna. Í framhaldi af honum vek ég athygli á því, sem Anne-Grete Strøm-Erichsen, varnarmálaráðherra Noregs, sagði í athyglisverðri ræðu í Oslo Militære Samfund mánudaginn 7. janúar 2008. Niðurstaða hennar er hin sama og allra annarra norrænna ráðherra, sem um þessi mál fjalla, að það er að verða breyting á stöðu öryggismála og huga þarf að þeim með öryggishagsmuni ríkjanna í huga – ekki síst þeim þáttum þeirra, sem snerta hina „mjúku öryggismálaþætti“.
Norski varnarmálaráðherrann vék meðal annars að ferðum Rússa í nágrenni Noregs og sagði:
„I våre nærområder har Russlands fornyede evne til regional maktutøvelse de siste månedene gitt seg uttrykk i gjenopptakelsen av en gammel øvelse. I løpet av 2007 observerte vi 88 russiske fly utenfor vår lange kystlinje. I 2006 var det tilsvarende tallet 14. Toktene har omfattet store formasjoner av kampfly og strategiske bombefly som vi ikke har sett siden oppløsningen av Sovjetunionen.
Vi konstaterer at de russiske flyene har holdt seg i internasjonalt luftrom, og vi har ingen grunn til å tro at moderniseringen av og den økte aktiviteten i det russiske forsvaret er rettet mot Norge.
Men vi gjør det også klart at vi følger denne utviklingen nøye, og at vi forventer at virksomheten foregår innenfor rammene av avtaleverk og tillitskapende samvirke. Vår politikk overfor Russland skal fortsatt være preget av pragmatisme, interesser og samarbeid. Siktemålet er fortsatt stabilitet, en forsvarlig forvaltning av naturressursene og godt naboskap.
Et eksempel på hvordan vi kan bidra til et godt naboskap fikk vi se på fjernsynsnyhetene noen dager før jul. Da kom et norsk Sea King-helikopter et havarert russisk fartøy til unnsetning ved Fiskerhalvøya utenfor Murmansk. Bergingsmannen og den øvrige besetningen på helikopteret reddet samtlige 12 russiske sjøfolk om bord og fløy dem trygt inn til Kirkenes.
Et eksempel på hvordan man ikke bidrar til å utvikle et godt naboskap fikk vi en uke tidligere, da en russisk hangarskipsgruppe satte i gang en øvelse nær norske plattformer i Nordsjøen. Øvelsen, hvor det også deltok jagerfly, førte til at helikoptertrafikken til og fra noen av plattformene måtte innstilles.“
Síðar í ræðu sinni vék varnarmálaráðherrann að nauðsyn þess að móta nýja varnarstefnu fyrir NATO og nefndi Ísland til sögunnar í því sambandi. Hún sagði:
„Vi står nå foran en ny runde med en grundig gjennomtenkning av Alliansens innretning og fokus. Vi ønsker at denne prosessen skal lede frem mot et nytt strategisk konsept for NATO. Dette vil være en god anledning til nettopp å drøfte hvordan vi skal sikre at Alliansen forblir sterk og relevant. Jeg vil peke på to områder vi fra norsk side vil legge vekt på i tiden fremover.
Det ene gjelder NATOs fokus. Jeg tror det er viktig at Alliansen forsterker sitt nærvær og sine aktiviteter i medlemslandene og i våre nærområder. Det er en fare for at NATO i for stor grad oppfattes som en organisasjon som bare driver med operasjoner utenfor eget territorium.
La meg nevne ett eksempel på hva som kan gjøres: Vi har nå under utvikling et bredt samarbeid med flere NATO-land om overvåkning og sikkerhet på og rundt Island. Her snakker vi egentlig om svære områder i Norskehavet og Det nordlige Atlanterhav. Vi ønsker at NATO tar et større eierskap til denne innsatsen. Det vil ikke bare bidra til forutsigbarhet og fortsatt stabilitet i disse store områdene. Det vil også gjøre Alliansen mer synlig i vår del av verden.“