14.6.2001

BILDE - sýning á Henie Onstad-safninu í Osló.

BILDE
Henie Onstad Kunstsenter
14. juni 2001





Vi islendinger har lenge omtalt dere nordmenn som våre frender – og det ikke uten grunn. Fra den første bosettingen på Island har det vært knyttet bånd mellom islendinger og nordmenn, og den visuelle kulturkontakt mellom Island og Norge kan føres helt tilbake til landnåmet på Island. De norske landnåmsmennene som bosatte seg på Island, hadde ikke bare med seg pyntegjenstander av forskjellig slag; de brakte også med seg innsikt i håndverk som senere utviklet seg under islandske forhold. Man mener for eksempel at det stavverk som vi finner i de islandske torvhusene, har sin opprinnelse i det norske, og at det så siden ble tilpasset den spesielle byggekunst som ble utviklet på Island. Kontakten mellom Island og Norge på dette området ble så gjenopptatt på slutten av 1800-tallet da man startet med import av norske trehus, og islandske snekkere reiste til Norge for å lære å bygge hus. Disse husene er blitt kalt sveitserhus (hus i sveitserstil) etter deres mellomeuropeiske forbilder. Mange av disse norske sveitserhusene står den dag i dag, og det er blitt fremsatt interessante idéer om et samarbeidsprosjekt mellom islandske og norske arkitekter om forskning som blant annet går på den innflytelse disse husene har hatt på islandsk byggekunst.

Den islandske billedkunstens historie kan føres tilbake til begynnelsen av det 20. århundre, men vi vet at mange også drev med billedkunst og reiste til utlandet for å studere faget før den tid. Det er imidlertid ikke før i begynnelsen av 1900-tallet at de første ordentlige utstillingene ble holdt på Island og da av personer som senere skulle komme til å engasjere seg for fullt i billedkunst. I mellomkrigstiden og i kjølvannet av andre verdenskrig reiste en del islendinger for å studere i Oslo. Blant disse var noen av Islands mest berømte kunstnere, for eksempel Þorvaldur Skúlason, som studerte hos Axel Revold ved Kunstakademiet, Bragi Ásgeirsson, Snorri Arinbjarnar, Jón Engilberts og Erró.

Opp gjennom årene, og ikke minst i de siste tiår, har det vært stor og nær kontakt mellom islandske og norske billedkunstnere. På Island blir det ofte arrangert norske utstillinger, og i Oslo kan man ofte se islandsk billedkunst. Her har vi også et galleri, Is Kunst Gallery på Grünerløkka, som har konsentrert seg om islandsk billedkunst. Som eksempel på den livlige kontakten mellom de to land kan nevnes at vi nylig har avsluttet to store norske utstillinger i Reykjavík. Den ene var en utstilling av Odd Nerdrums verker, og den andre en utstilling av arbeidene til norske tegnere. Her i Oslo vil det så bli holdt en utstilling av arbeidene til islandske tegnere. Det var den norske kunstneren Patrick Huse som tok initiativet til disse utstillingene. Han og Odd Nerdrum er ellers fine representanter for de norske kunstnere som har hentet motiver fra og latt seg inspirere av den islandske natur.

I anledning av den islandske republikkens 50-årsjubileum i 1994 overrakte Norges Konge, Kong Harald V, en gave på én million norske kroner fra det norske til det islandske folk. Beløpet var startkapitalen for et nytt norsk-islandsk kulturfond. Det norske og det islandske kulturdepartement kommer hvert år med forslag til hvordan pengene fra fondet, et årlig beløp på én million norske kroner, skal disponeres. Man har lagt vekt på å støtte barne- og ungdomsprosjekter og dessuten allmenne kulturforbindelser mellom institusjoner og kunstnere i Norge og på Island.

Utstillingen som skal nå skal åpnes, har fått støtte fra dette fondet. De islandske kunstnerne som er representert gir et godt tverrsnitt av islandsk samtidskunst. De er representanter for mange forskjellige holdninger til billedkunst og dekker aldersgruppen fra omtrent tretti til seksti år. De er blant de fremste islandske kunstnere i dag, og har vært representert på utstillinger i mange land. Og vi håper at denne utstillingen vil bli en bekreftelse for dere nordmenn på den store aktivitet som vi for tiden har i islandsk billedkunst.

Høsten 1998 ble det holdt en utstilling av norsk samtidskunst i Det islandske nasjonalgalleriet (Listasafn Íslands). Kunsten den gang kom fra Museet for samtidskunst her i Oslo, og utstillingen nå er ment som et svar på den. Denne utstillingen har overskriften MYND og er den mest omfattende utstilling av islandsk billedkunst som er blitt holdt i Norge til nå. Den vil vare helt til i høst.

Initiativtaker til disse kunstbegivenhetene er Gavin Jantjes, kunstnerisk leder for Henie Onstad kunstsenter, og jeg vil benytte anledningen til å takke ham for det han har gjort for å informere om islandsk kultur i Norge. Jón Proppé, kunstkritiker og selvstendig arbeidende utstillingsleder i Reykjavík, har hjulpet Gavin Jantjes med forberedelsene til dette prosjektet, og jeg vil også få takke ham. Etter planen skal denne utstillingen vises på flere steder, og det er allerede klart at den vil bli satt opp i Reykjavík kunstmuseum (Listasafn Reykjavíkur) sommeren 2002.

Jeg vil med dette erklære utstillingen for åpnet og ønske arrangørene til lykke med dette fine initiativet.